Heisann. Har hatt en lang dag i travle Tokyo. Vi kom hit på lørdags morgen klokka 10, og måtte "ta et ekstra døgn" for å komme over jet-lagen. Jeg og to andre tok en gåtur til Tokyo tower. Det var veldig langt å gå dit, men det var verdt turen. Vi kunne se mye mer av Tokyo derfra, selv om det ikke er den høyeste bygningen der. Vi tok trappene opp til midterste nivå (500 trappetrinn), men gadd ikke betale for å komme helt opp til toppen.
Dagen etter tok vi turen til Akihabara, som er en slags avdeling av Tokyo hvor alle butikkene selger elektronikk og lignende. Alle butikkene ser små ut fra gatenivå, men det er standard at de har 7 etasjer. Det var mange kjedelige butikker, men masse kult også. Et høydepunkt var ei sjappe med retrospill. Der var ikke nintendo 8-bit gammeldags lenger. De solgte super-nintendoer og gameboyer og tonnevis av de gode gamle pillene. Ikke akkurat en butikk du finner i Oslo mao.
I dag var vi på besøk på Todai (Tokyo Daigaku), som er det største universitetet i Tokyo. Vi fikk se mange forskjellige roboter og diverse lyd- og bildeteknologier. Deretter fikk vi presentert 3 prosjekter som det jobbes med på en av avdelingene. Den avdelingen var faktisk lokalisert i et av byggene på Akihabara, i 11. etasje. Det var vanvittig fint der, men foredragene var litt vanskelige å forstå, da ikke alle her er like gode i engelsk.
Ellers må jeg si at dette er et av de sykeste stedene jeg har sett. Folk er så vant til å bo som sild i tønne at det minste snev av klaustrofobi ville drept en stakkar. Likevel er alle gatene veldig stille, og togene også. Og det er utrolig reint overalt. Hittil har jeg kanskje sett 3 stk. søppel på alle de gatene jeg har gått i til sammen. Man blir bedt om å slå av mobilen før man går inn på t-banen. Der er det forøvrig 11 vogner hvert 3. minutt uten stoler. Et par stoler er det, men de er holdt av til gravide og andre svakbeinte. I 6-tida er det verste rushet. Det er helt sykt. Det er så sinnsykt snodig å se på når hundrevis av folk med lik hårfarge krysser gata på en gang. Og midt inni ser man kanskje en nordmann rage et hode over alle andre. (Bildet er litt missvisende, det er nesten bare klassen min der)
Da er første del av turen overstått og 15 av oss har tatt turen hjem igjen til Norge.
De av oss som foretrekker å ta påskeferien i Japan har fortsatt 10 dager igjen til å kose oss og utforske fantastiske Japan.
Denne uka har vi vært på mange bedriftsbesøk rundt omkring. Fast, Opera, Den norske ambassaden og Yahoo!.
På den norske ambassaden fikk vi mange ulike innføringer i hvordan Japan fungerer. Det var også her Opera kom og holdt sin forelesning. Vi fikk først en historisk oppsummering av de siste hundreåra. Japan er politisk sett fleksibelt. De skifter veldig raskt politikk når det er nødvendig. I dag er det en raskt eldende befolkning og mangel på engelsk-kunnskaper som er deres fokus og jeg er sikker på de vil takle det ganske bra. I alle fall det med engelsken.
Deretter fikk vi vite litt om den Japanske etiketten. Det er den tradisjonelle te-seremonien som ligger til grunn til for nesten alle de gode manerene til Japanerne. Det er ting som å bukke dypt, gi ting og ta imot med to hender, sitte på knærne osv osv...
Opera kunne fortelle hvordan mobilmarkedet i Japan er helt annerledes fra andre markeder i verden. Her er det nettverks-operatørene som produserer mobiltelefonene. Derfor har man snodige telefoner laget av f.eks casio (det er btw. nesten umulig å finne ut at det faktisk er en casio) som kun virker med abonnement hos KDDI. Derfor er det lettere for Opera å tjene penger på forhåndsinstallerte browsere på mobiltelefon.
Arbeidsmoralen her i Japan er helt vanvittig syk. Folk jobber til sjefen går hjem, uansett når det er. Offisiellt er arbeidstiden fra 8 til 17, men det er sjeldent det som skjer i praksis. Men ting er i endring. Det har vært en del problemer med at ansatte har arbeidet seg til døde, så mange bedrifter har blitt tvunget til å legge om politikken sin på dette området. Noen av folka vi snakket med på Yahoo f.eks. blir tvunget til å gå tidlig hver fredag. IT-bedriftene er uansett ikke de værste på dette. Dette har sammenheng med at folk har et vanskelig arbeid og fort ødelegger for seg selv hvis man jobber når man er trøtt (det er lett å gjøre feil som må rettes opp igjen seinere, noe som ofte er vanvittig kostbart).
Da var det igjen på tide å notere seg ned litt fra turen vår.
Siden sist har vi hatt noen dager fri i Tokyo, bodd 3 dager i Kyoto og hatt to dagsutflukter til henholdsvis Hiroshima og Hakone.
En ting som har gått mer og mer opp for meg den siste uken er hvor fantastisk mange flotte spisesteder det er her i Japan, og spesielt i Tokyo. Det er spisesteder hvor enn du snur deg. Alt fra internasjonale steder som Mc Donald's og Starbucs til bittesmå lokale restauranter hvor eieren selv lager all maten og har plass til maks 8 gjester. Det er store forskjeller i klassen vår om hvor folk foretrekker å gå, men jeg tror den generelle tendensen heller svakt mot japanske restauranter. Nettopp typen med en eier som lager maten i samarbeid med dattera si, fikk jeg oppleve i Kyoto. Det var litt interessant, men også veldig koselig og veldig god mat.
Vår første dag i Kyoto benyttet jeg faktisk til å dra til en fornøyelsespark i Osaka. Det var "Universal studios Japan". Der fikk vi oppleve litt av den nye trenden i Japan med å importere amerikansk kultur. Det var et lite kulturelt pusterom for min del, da jeg, som nordmenn flest, er oppvokst med de amerikanske tegnefilmfigurene. Vi fikk se alt fra restauranter i helhjertet "pink panther"-stil til eventyrslott til "Spider man"-simulator til en "Jaws"-simulator.
Dagen etter dro vi til Hiroshima med lyntog. Der fikk vi en kort guidet spasertur og en liten time i Hiroshima-museet. Det var veldig sterkt. Byen er selvfølgelig helt gjenoppbygget og ren og vakker som japanske byer flest, men et bygg står igjen like ved "Ground Zero". Dette og noen få andre bygg i byens kjerne var blant dem som ikke ble jevnet med bakken da bomben falt mot slutten av 2. verdenskrig. På museet fikk vi se modeller av byen før og etter - og vi fikk lese, og høre, mange, mange sterke historier fra de overlevende.
På kvelden besøkte vi en park i Kyoto. Under kirsebærblomstringen (les; akkurat den uka), har Japanere som tradisjon å holde av en plass under trærne, brette ut en presenning, og sitte der og drikke sake med venner og kjente. Det måtte selvfølgelig vi også oppleve. I parken var det alt fra entertainere som sjonglerte med fakler, til midlertidige restauranter, til midlertidige sukkerspinn-boder. Pluss en hel masse fest-stemte Japanere fra fjern og nær selvfølgelig.
I dag var vi tilbake på hotellet og gjorde en dagsutflukt til Hakone. Der var det varme kilder og, til en forandring, mye flott natur. Det lignet litt på norsk natur faktisk, men ikke fullt så vill. Det kuleste var at vi kunne se Mount Fuji fra nesten hvor enn vi var. Det er en ca. 3700 meter høy vulkan. En ting Hakone er spesielt kjent for er noen må bokser i tre som er laget slik at man ikke får åpnet dem uten å kjenne til fremgangsmåten. Det var selvfølgelig en salgssuksess da vi kom.